Canas på tværs

I dag min kjære befolkning jogga æ 3000 m på skolen. Og æ vil helst fortsette livet mitt
uten å måtte gjenta denne hendelsen. Æ kan ikke huske forgje gang æ har hatt så mange smerter samtidig. kanskje ikke et meget godt tegn ? Det værste av alt var at når æ gikk over målstreken forventa æ at alt skulle bli mæ igjenn. Ikke den anpusten tomaten som æ va.
Men selv når æ kom hjem kjentes det ut som om det va en liten kattunge inne i halsen min som klorte, klorte og klorte. Æ følte mæ litt som en vampyr faktisk, uten de døds kule super kreftan eller the good loooks. Uansett kor mye æ drakk eller ka, ble æ aldri tilfredsstil å va enda tørst.
så æ spiste en appelsin , hah det hadde tatt sæ ut om det av en blod appelsin. Men de e ærsje...
Denne dagen vil æ huske som: den dagen da trappa va jævla lang!

Btw: Æ vil bare be om unnskyld til de som måtte vitne til mæ på bussen i dag. Denne 92-modellen e ikke programert til unødvenige-bevegelser, ho lukter vaneligvis ikke dødhund.